Et utvalg av elevene i MTA har behov for tilrettelegging jamfør Opplæringslovens §2-14 og §3-10 som sier at: «Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og frå skolen og i heimemiljøet.» Med dette som grunnlag består spesialundervisningen til elevene våre i stor grad av aktiviteter som stimulerer utvikling i retning av en fremtidig punktskriftlesing, trening i mobilitetsruter og orientering. Gjennom tekniske hjelpemidler som Paletto og Flexiboard opplever elevene mestring og deltakelse basert på egne forutsetninger.

Dagsplan og taktile symboler
I MTA starter alle elevene dagen, som så mange andre elever på skolen, med å sette opp individuelle dagsplaner. Der noen av elevene har dagsplaner bygget opp av en kombinasjon av grafiske symboler, som WLS og PCS, har to av elevene dagsplaner bestående av håndlagde symboler, kalt taktile symboler. Hos seende oppfattes så mye som 80% av sanseinntrykkene gjennom synssansen. Svekket eller manglende synssans må kompenseres av de øvrige sansene. Taktile symboler lages tredimensjonale med ulike overflater og materialer etter anbefaling og samarbeid med Statped. Størrelse og hvilke typer materialer tilpasses den enkelte elevs finmotorikk og er ment å gi elevene informasjon via deres taktile sans gjennom håndflater og fingerputer. Informasjonen skal fortelle elevene noe om hva som skal skje over kortere eller lengre tid. Elevene får mer oversikt og kontroll, og de blir roligere fordi de er forberedt på endringer og overganger i løpet av dagen.

Taktil plan med få symboler: Samling – spise – toalett – sanseterapi.

Utvidet taktil plan: Enetime – fysiobading – spise – pause (ute) – mobilitet – forming – AKS.

Noen symboler har tydelig sammenheng: Fysioterapi – svømming – fysiobading.

Elevene begynte begge med noen få symboler knyttet til faste rutiner, som jobbetime, toalett, måltid og pause. De har erfart og blitt kjent med sammenhengen mellom det de hører, føler med fingrene og opplever at skjer i etterkant av sansingen av de taktile symbolene. Etter hvert som elevene har blitt bedre kjent med symbolene har vi stadig utvidet med flere symboler for nye aktiviteter, rom og steder, samtidig som tavlene har blitt større. Elevens individuelle opplæringsmål har gradvis utviklet seg fra bekjentskap med taktile symboler til gjenkjenning av aktiviteter, avlesing fra venstre mot høyre, og gradvis mer selvstendig bruk av taktile planer. En mer selvstendig bruk innebærer at elevene selv kan sette opp symboler og ta de av for fullførte aktiviteter. Fremtidige mål vil være å finne fram til nødvendige symboler for å uttrykke behov og ønsker i et sosialt samspill.

Aktiviteter i enetimer.

Rom på skolen.

Begynnende punktskriftopplæring
Lesing og skriving betegnes som en grunnleggende ferdighet. Elever som er blinde, eller har alvorlige synsnedsettelser, vil ofte profitere på en opplæring i retning av eget skriftspråk, punktskrift, uavhengig av tilleggsutfordringer. Taktile dagtavler er også en del av dette arbeidet. Når elevene sanser sine taktile symboler stimuleres fingerputene (det bløte området nedenfor fingertuppene) og taktil diskrimineringsevne utvikles. Sensitive fingerputer er en forutsetning for å lese punktskrift. Elevene sanser også sine dagtavler i en naturlig leseretning, fra venstre mot høyre.

Seende barn erfarer skriftspråket sitt overalt hvor de ferdes fra de er bittesmå. En av elevene har nå mottatt en punktskriftmaskin som i første omgang benyttes til utforsking og nærmere bekjentskap med punktskrift. Mens dette skrives merkes elevenes taktile symboler og eiendeler også med punktskrift for at elevene skal erfare eget skriftspråk i omgivelsene sine på lik linje med andre seende barn. I enetimer får elevene også være med og lese bøker med punktskrift og sansbare flater.

Morsom bok om Rogers kransekake med rim, punktskrift og følbare sider

Orientering og mobilitet
For å utvikle evnen til å orientere seg i omgivelsene har elevene i MTA mobilitetsopplæring på sin timeplan og individuelle opplæringsplaner. Gjennom hørsel og taktil sans skal elevene kompensere for synssansen. Opplæringen i mobilitet dreier seg om å kjenne til orienteringsbegreper knyttet til kropp, rom og retning, lære mobilitetsruter og danne indre kart over ruter til og fra kjente rom og aktiviteter på skolen. Mobilitetsopplæring er vel så viktig for gående elever som for elever som sitter i rullestol. Gående elever ledsages ved at de får holde den voksne i hånden, mens elever i rullestol i større grad trilles av ledsager, og håndledes til å sanse kjennemerker langs rutene.

Elevene i MTA erfarer først og fremst bruk av orienteringsbegreper rettet mot kroppen og kroppsdeler. Deretter følger begrepene vi oftest bruker om retning, høyre og venstre. I tredje omgang vil elevene lære begreper som beskriver relasjon og posisjon, som foran, bak, over, under og mellom. De lærer også hvilke ledelinjer som skal følges og kjennemerker langs rutene de ferdes mest på skolen. En mobilitetsrute består av naturlige, forutsigbare ledelinjer, som for eksempel en bar vegg, og leder vei mellom kjennemerker som ikke kan flyttes på, som en stolpe, en dørkarm, eller en benk.

Mobilitetsrute: Kjennemerke for ‘klasserom,’ med ledelinje langs ‘vegg’ mot kjennemerket ‘betongsøyle’ og gul ledelinje over ‘gulvet’ til elevens ‘garderobeplass’.

Ledelinjer langs rekkverk, og gul spesialtape som skaper kjennemerker for gående elev.

Deltakelse og sansestimulerende læringsaktiviteter
Elever som er blinde eller har nedsatt syn bør på lik linje med andre barn oppleve å være aktive, deltakende og føle mestring i sin hverdag, både hjemme og på skolen, men tilpasset deres egne forutsetninger. I MTA har elevene stor glede av hjelpemidler som både bærer preg av lek, felles oppmerksomhet, kommunikasjon og aktiv deltakelse. Til dette formålet benyttes Paletto, Flexiboard og brytere som i stor grad krever bruk av hørsel og taktil sans.

Paletto

Palettoen innbyr til felles oppmerksomhet og undring, samtidig som elevene får mulighet til å styre et samspill. Apparatet kommer med et lydkort med et stort antall lydkategorier, som blant andre dyrelyder, kjøretøy og menneskelyder. De fargede knappene har hver sin lyd bak og man står fritt til å feste ulikt taktilt materiale til differensiering mellom knappene. Her kan man øve på å «lese» lydene fra venstre mot høyre en etter en, eller eleven kan bestemme selv og velge lyden man skal rette oppmerksomheten mot sammen. Eleven er en aktiv deltaker, samtidig som man utvikler kommunikasjon og lærer begreper knyttet til lydene.

Flexiboard. Overlegg med to sangvalg.

Flexiboard er en trykkfølsom styreplate som kobles opp mot en PC. 128 forskjellige felter kan aktiveres og gis kommandoer for hva som skal skje når feltet berøres. Elevene kan gjennom ulike overlegg ta valg og kommunisere egne ønsker. Overleggene kan tilpasses elevenes motorikk i både utforming og bruk for elevene. På overlegget som er avbildet kan eleven høre navnet på sangen når han berører konkretet, og sette i gang avspilling ved å trykke på grønn filtknapp. Rosa område stopper avspilling. Eleven er fra før av kjent med konkretene, har evne til å finne frem på overlegget og finmotorikk til å trykkberøre små felter. Eleven kan også velge hvilket overlegg han vil jobbe med dersom disse merkes. Flexiboard bidrar til språkutvikling og kan brukes til kommunikasjon i form av begynnende punktskriftopplæring. Eleven kan sanse ordbilder med punktskrift som leses opp ved berøring, eller overlegget kan lages som sider i en bok. Det å lære seg å finne frem på platen styrker i tillegg elevens orienteringsevne.

Bryterstyrt smoothiemiksing

Sammen med Flexiboard og Paletto gir også bryterstyring mange positive erfaringer for elevene våre i MTA. Elevene kan være med på medsynging ved aktivere refrenget i en sang de liker, de kan sette i gang en vifte med deilig bris en varm sensommerdag, eller de kan være med å lage sin egen smoothie. Å være aktive, kommuniserende deltakere i egen hverdag er av stor betydning for alle mennesker uansett hvilke forutsetninger man har til grunn. Det er utviklende, bidrar til læring, og gir i stor grad mestringsfølelse. Man må bare gi dem de riktige verktøyene.

-       I Utdanningsdirektoratets veileder for PPT, spesialpedagogikk og tilrettelegging kan man lese mer utdypende om grunnleggende ferdigheter og teknikker i opplæringen til elever som er blinde og sterkt svaksynte. 

-       Hos Statped kan man finne nyttige læringsressurser om tilrettelegging i skolen for elever som er blinde eller har nedsatt syn.